Ombruk – et multiverktøy for endring
Vi i Resirqel anser oss som en av pionerene innen sirkulær bygging, og har siden 2013 jobbet for å gjøre ombruk til normen – ikke unntaket. Hvorfor har vi så sterk tro på dette? Svaret ligger i en kombinasjon av samfunnsbehov, regulatoriske muligheter, teknologisk utvikling og et betydelig økonomisk potensial.
Foto: Resirqel, 2023
Hvorfor ombruk? Et svar på vår tids største utfordringer
Klimakrisen, ressursknapphet, befolkningsvekst, naturkriser og geopolitiske maktkamper tvinger frem nye måter å tenke på. I dette landskapet fremstår ombruk av byggevarer ikke bare som et miljøtiltak, men en bidragsyter i møte med flere av utfordringene vi står overfor, samtidig som ombruk utvikler seg til en næringsvei som står på egne ben.
Klima og miljø
Bygg- og anleggssektoren står for 4,3 % av Norges direkte klimagassutslipp, og opp mot 20% når man inkluderer indirekte utslipp fra produksjon og transport av materialer. Ombruk reduserer utslippene dramatisk – i noen tilfeller med over 90 % per komponent. I Danmark har de satt utslippene knyttet til produksjon til null, før transport og lagring regnes inn. Samtidig bidrar ombruk til å redusere riveavfall, som har vært svakt økende siden 2010.
Ressursknapphet og arealpress
Byggenæringen beslaglegger store mengder naturressurser og arealer. Mange av råstoffene vi er avhengige av, som sand, grus og metaller, er i ferd med å bli knapphetsgoder. Ombruk gjør det mulig å holde disse ressursene i kretsløp og reduserer behovet for nytt uttak.
Sosioøkonomiske gevinster
Ombruk skaper lokale verdikjeder og arbeidsplasser innen kartlegging, demontering, testing, logistikk, foredling og montering. Det gir også økt beredskap: materialene som allerede finnes i bygg i Norge, representerer en nasjonal ressurs vi har kontroll over – en buffer mot globale forsyningskriser.
Et marked i vekst – men fortsatt umodent
Til tross for de åpenbare fordelene, er markedet for ombruk fortsatt i en tidlig fase. Vista Analyse (2024) peker på at det eksterne markedet for brukte byggevarer i stor grad er fraværende. Det finnes få standardiserte produkter, høy usikkerhet rundt kvalitet og dokumentasjon, og betydelige transaksjonskostnader knyttet til søk, logistikk og lagring.
Likevel er det tegn til vekst. Antall oppstartsbedrifter innen ombruk har økt fra noen få i 2018 til flere titalls i dag. Samlet omsetning har vokst fra 2,7 millioner kroner i 2018 til 57 millioner i 2022 – selv om lønnsomheten fortsatt er negativ. Samtidig viser tall fra Klimasats at 35 % av søknadene i 2023 hadde eksplisitt fokus på ombruk, en tydelig indikasjon på økt interesse og aktivitet.
Drivkrefter og virkemidler i endring
Enova-programmer som katalysatorer
To støtteordninger fra Enova – for mulighetsstudier og prosjektering knyttet til ombruk– har vært viktige for å redusere risiko og bygge kompetanse. Evalueringer viser at disse programmene bidrar til å overvinne informasjonsbarrierer og skaper erfaringsoverføring som på sikt kan redusere kostnader.
Regulering og standardisering
Endringer i byggteknisk forskrift (TEK) har gjort det obligatorisk å vurdere ombruk ved rehabilitering og riving, og produktdokumentasjonsforskriften (DOK) har åpnet opp for omsetning av brukte byggevarer i proffmarkedet. Norsk Standard har utviklet NS 3682 for hulldekker til ombruk, og det pågår arbeid med harmonisering av regelverk i Norden. Det mangler fortsatt sanksjoner og tydelige krav til gjennomføring av ombrukskartlegging, og det er ingen krav om å gjennomføre ombruk, men vi er på vei. I tillegg kommer det en rekke nye krav fra EU, som vil påvirke hvordan vi tenker og jobber med bygg og anlegg, også i Norge.
Reguleringer er et politisk virkemiddel som i en polarisert verden kan endres, spesielt knyttet til klimaarbeid. Men uavhengig av politisk ideologi som råder, vil vi i økende grad oppleve utfordringer knyttet til råvaretilgang og avfallshåndtering fremover.
Teknologi og infrastruktur
Digitale verktøy, som Materia, og Loopfront, gjør det mulig å kartlegge og følge opp ombrukspotensialet i bygg. Samtidig er det behov for fysisk infrastruktur for lagring, sortering og bearbeiding av brukte byggevarer. Ombygg, Sirken og økende etableringer av ombrukssentraler rundt i hele landet har gjort ombruksvarer mer tilgjengelig, men er fortsatt et stykke unna å kunne bli en stabil leverandør til byggebransjen på nasjonalt nivå. Et fungerende marked krever også felles datastruktur, testprotokoller, demonteringsmetoder, logistikksystemer og samarbeid på tvers av aktører og regioner.
Forretningspotensialet i ombruk
Det finnes allerede nisjer der ombruk er økonomisk konkurransedyktig – for eksempel ved overskuddsmaterialer, enkelte standardiserte komponenter, eller i prosjekter med høye materialkostnader. Statsbygg har testet incentivordninger som belønner ombruk utover kontraktskrav, og flere aktører jobber med å utvikle sirkulære verdikjeder for egne produktlinjer.
Vi har selv spisset vår forretningsmodell: I 2023 ble salg og logistikk skilt ut i selskapet Ombygg, som har etablert seg som Europas største markedsplass for brukte byggevarer. Dette viser at det finnes skalerbare modeller – og at det allerede bygges infrastruktur for fremtidens marked.
Resirqels reise og visjon
Resirqel ble etablert i 2013 som en materialstrømsaktør. I 2019 fikk selskapet i oppdrag å gjennomføre en av Norges første systematiske ombrukskartlegginger før riving. Dette ble starten på en ny retning: rådgivning, kartlegging og utvikling av digitale verktøy. Materia ble utviklet som svar på behovet for bedre oversikt og dokumentasjon. I dag tilbyr Resirqel tjenester innen kartlegging, prosjektutvikling, prosessledelse og opplæring.
Vårt verdigrunnlag er tydelig: Ombruk er både etisk riktig og kommersielt smart. Det svarer på klimautfordringer, ressursknapphet og behovet for lokal verdiskaping. Vi investerer i fremtiden – i kompetanse, nettverk og teknologi – fordi vi vet at markedet vil modnes.
Tiltak og fremtidsperspektiv: Fra ideal til industri
Økonomisk potensial
Markedet for byggevarer i Norge er enormt – og ombruk kan ta en betydelig andel. Ved å bruke økonomiske indikatorer og kartlegge verdier på porteføljenivå, kan eiendomsaktører synliggjøre investeringsgrunnlaget. Når kostnadene for kartlegging, uttak og testing kommer under nivået for nye varer, vil ombruk bli det foretrukne valget. Økte avgifter på nye varer og avfall er noe vi i dagens markedssituasjon vil unngå, men vil forsterke denne utviklingen.
Barrierer og løsninger
Logistikk, usikkerhet og manglende standardisering er fortsatt utfordringer. Løsningen ligger i utvikling av digital og fysisk infrastruktur, samt forpliktende samarbeid på tvers av aktører, regioner og land. Ombruk må lønne seg – både økonomisk og miljømessig – for alle involverte.
Veien videre
For å skalere ombruk må vi investere i utdanning, bygge markedsplasser, utvikle interoperable digitale systemer og harmonisere regelverk. Hvis vi klarer å effektivisere verdikjedene, utvikle næringer og gjøre ombruk nær likt priset som nybruk, er vi veldig nær vippepunktet.
Ombruk som norm
Vi har vist at ombruk er mulig – og lønnsomt. Med riktig støtte, samarbeid og vilje kan vi gjøre ombruk til normen i byggebransjen. Det handler ikke bare om miljø, men om verdiskaping, innovasjon og fremtidens næringsliv. Klarer vi å skape et system som gjør ombruk lønnsomt, vil ikke bare ombruk som vi jobber med i dag bli normen, men også arbeidet med å produsere og bygge med mål om fremtidig ombruk. Om ti år håper vi vi ser tilbake og tenker – husker du da ombruk var unntaket?