Differensiert ombrukskartlegging – en smartere vei til høyere ombruksverdi
Ombrukskartlegging med høy kvalitet av et helt bygg som skal endres totalt, er en kompleks oppgave som krever bred kompetanse innen mange fagområder. Hos Resirqel jobber vi kontinuerlig med å utvikle metoder for å øke kvaliteten på en håndterbar måte, og differensiert ombrukskartlegging er et av de viktigste grepene vi ser kan skape mer verdi, mer innsikt og mer ombruk.
Lene og Zazamit i Biskop Gunnerus gate
Hva mener vi med differensiert ombrukskartlegging?
Differensiert ombrukskartlegging handler om å kartlegge ulike lag av bygget til ulike tider – i takt med utskiftingstakten til bygningsdelsgruppen. I stedet for å kartlegge alle deler av bygget på én gang, ser vi på når komponentene faktisk skal byttes ut, og kartlegger dem da. Dette gir mer presise vurderinger, bedre faglig kvalitet og høyere ombruksverdi.
Prinsippet er inspirert av tankegangen i How Buildings Learn (Stewart Brand, Viking Press, 1997), der bygget ses som en sammensatt organisme med ulike lag – fra struktur og skall til tjenester og innredning – som endres i ulikt tempo. Ved å følge denne logikken kan vi kartlegge smartere og mer målrettet.
Inventar er et godt eksempel
Et nylig innspill på LinkedIn satte søkelys på inventar:
"Super viktig å kunne identifisere mer enn bare en 'kontorstol'. Ombrukskartleggeren må bli i stand til å skille ut de mest verdifulle møbeltypene, og kunne litt om potensialet for oppgradering av møbler."
Vi er helt enige. Og vi jobber med det samme når vi kartlegger byggevarer. Men har vi rammene til å være like detaljerte for alle lagene i et bygg?
Hvis vi tar et kontorbygg fra 1990-tallet som eksempel, vil mange bygningsdelsgrupper ha behov for kvalitativ vurdering – ikke bare en generell registrering. Å kartlegge på denne måten krever fagkompetanse, tid og innsikt. Og det koster. Derfor må vi dele opp, og kartlegge i takt med utskiftingene – ikke vente til hele bygget skal renoveres. For eksempel kan kontorinventar, som har en gjennomsnittlig økonomisk levetid på ca. 7 år (SSB, Tabell – Gjennomsnittlig økonomisk levetid), ha blitt skiftet ut fem ganger i løpet av driftsperioden.
Høy kvalitet krever riktig timing
Skal vi sikre høy kvalitet i kartleggingen, må fagpersonene få tid til å gjennomføre befaringer, vurderinger og utvelgelser, og kanskje viktigst er det å kunne tilby produktene for markedet. Men tid koster – særlig hvis alt skal kartlegges samtidig.
Ved å dele opp kartleggingen i mindre porsjoner, og gjennomføre raske, målrettede kartlegginger når utskiftinger skjer, får vi mer ut av ressursene – og flere ressurser til å gjennomføre ombruk. En målrettet, avgrenset kartlegging koster ikke stort mer enn generelt vedlikehold, og med mulighetene for å få tilbake kostnaden ved å realisere verdiene i ombruk. Enten ved å bruke de på nytt selv, eller selge til noen andre.
Proaktiv kartlegging for ombruk i anskaffelsesfasen skjer allerede i noen av de mest sirkulært påkoblede prosjektene. I både BREEAM In-Use og BREEAM NOR er det mulig å ta poeng for å planlegge for ombruk som skjer i takt med utskiftinger og vedlikehold. Men skal vi få nok ombruksvarer av høy kvalitet inn i det sirkulære markedet, må vi få med flere små og store prosjekter og aktører.
Veien videre
Differensiert ombrukskartlegging er en strategi for å gjøre ombruk mer gjennomførbart, mer verdiskapende og mer tilgjengelig. Vi må kartlegge smartere, ikke bare mer.
Hos Resirqel jobber vi for å utvikle verktøyene, dele erfaringene og løfte kvaliteten. Vil du være med?